Foca er en liten fiskelandsby som ligger på nordvestkysten av Tyrkia og nordvest for Izmir. Foca ble grunnlagt av greske stammer (Aeloene) cirka 800 år før Kristus, og det opprinnelige navnet på byen var Phokaia. Navnet skal ha kommet av det greske og tyrkiske ordet for sel, fordi det fantes masse munkeseler i området. Selene er der fortsatt i dag og for de som vil arrangeres det selsafari. Noen mener også at byen fikk navnet fordi øyene utenfor Foca lignet på seler som duppet i vannet. Jeg husker dette stedet som en utrolig deilig oase der livet gikk sin rolige vante gang og atmosfæren var avslappende og eksotisk. Du kom inn på lokalbefolkningen på en måte jeg aldri siden har opplevet på noe annet reisemål. Du følte deg ikke som turist. Du var en gjest i byen og lokalbefolkningen var nysgjerrige på deg og hvor vi enn gikk ble vi bedt inn i butikkene og stuene til folk på Tyrkisk te og en hyggelig prat.
En av de personene jeg husker best var han jeg kalte Speedy Gonzalez. Dette var en småvokst tyrkisk herremann med bart, ikledd mexicanerhatt som kjørte badetraktoren. Denne traktoren trakk en stor vogn som var utstyrt med seter og som fraktet folk mellom byen og stranden som lå noen kilometer utenfor byen. Vi kunne egentlig tatt en vanlig rutebuss eller dolmus som det kalles der. Jeg derimot, insisterte på å sitte på med Speedy fordi dette var kjempemoro. Den eneste gangen jeg ble tvunget til å ta rutebussen var da Speedy med oss og 50 andre badegjester ombord absolutt skulle ha med 3 svære isblokker på lasset Dette resulterte i at et av dekkene på tilhengeren hans eksploderte pga. tyngden. Dette førte igjen til at felgen flatet helt ut og han var ute av drift i 2 dager. En hard tid for meg :(
En annen ting som gjorde et stort inntrykk på meg var lokalbefolkningens evne til å huske oss. Jeg tror ikke vi utmerket oss eller gjorde noe som ga dem grunn til å huske akkurat oss. Da vi kom tilbake 2 år senere til samme hotell var vi litt spent på om de husket oss om vi fortalte at vi hadde vært der før. Vi rakk ikke å si hei engang før betjeningen kastet seg om halsen på oss og ønsket oss velkommen tilbake med glede og entusiasme. Vel var Foca et lite sted med få utenlandske turister på denne tiden men likevel var dette utrolig hyggelig. Det samme gjaldt den lokale gullsmeden. Han husket oss som om det skulle vært i går. Vi følte virkelig at vi hadde kommet hjem.
Da jeg var der for 3. gang var jeg rundt 20 år. Jeg reiste sammen med moren min. Vi fikk dessverre ikke samme hotellet men gullsmeden husket oss like godt.
4. gang jeg var i Tyrkia var jeg der på enn dagstur i forbindelse med en ukes ferie på den greske øya Lesvos. Øya ligger ca 2 timers båtreise fra den tyrkiske byen Dekili. Her gikk turen videre i buss til Pergarma, og vi fikk sett nærmere på landsbyens ruiner. Her fant vi Lilleasias Akropolis, Athens tempel, det gamle biblioteket, samt det enorme antikke teatret med opp til 40 000 plasser (se bildene nedenfor). Videre fikk vi prøvesmake en rekke tyrkiske retter i en av byens restauranter. Det jeg husker best fra dennne turen var at det var fryktelig varmt.
I sommer går turen til Cesme. Vi vurderte Foca denne gangen også men så ble vi enige om at det er spennende å prøve nye steder også. Det som er helt sikkert er at vi skal på en dagstur til Foca. Det er 12 år siden sist gang jeg var der og det er et must å se hvordan det har gått med stedet i mitt hjerte.
-Askeladden
Kilder:
Aftenposten.no/reise
Apollo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar