28 år og flyr for første gang

Etter lite søvn og med mange, store sommerfugler i magen, prøver jeg fortsatt å smile pent mens jeg venter på å boarde flyet...Cheese!




I februar i år gikk jeg om bord på et fly for første gang – 28 år gammel. I en og en halv måned tenkte jeg på dette hver dag – flere ganger om dagen. Jeg hadde mange spørsmål. Ville jeg klare å sette meg i bilen og kjøre til Gardermoen? Ville jeg klare å gå ombord i flyet? Ville jeg få panikk? Skrike? Jeg var veldig i tvil om reisen jeg drømte om ville bli noe av, eller kom til å bli en dyr flopp.

Nå tenker du sikkert at jeg har flyskrekk. Har jeg det? Hadde jeg det? Kanskje både ja og nei. Siden jeg aldri hadde flydd, kunne jeg ikke si at jeg hadde flyskrekk for jeg visste jo egentlig ikke noe om hvordan det er å være om bord i et fly. Men jeg var definitivt engstelig … og bekymret. Kjæresten min fikk streng beskjed om at katastrofeprogram om fly var en veldig dårlig idé dersom han ville ha meg med på turen.

Men jeg kom meg til syvende og sist om bord på flyet til London. Vel om bord, kjente jeg sommerfuglene i magen. Men jeg fikk ingen panikkutbrudd. Jeg satt helt rolig, nesten frosset. Taktikken min var først og fremst å puste seg gjennom det hele. Men når vi begynte å kjøre mot rullebanen skjønte jeg at det var for sent å snu. Nå kom jeg snart til å være høyt oppe i lufta i en flygende tinnboks. Da rant det stille tårer nedover kinnene mine. Jeg gråt ikke, men tårene trillet forsiktig på egenhånd. Da kom den utrolig sympatiske trønderske flyverten bort til meg og spurte om jeg var redd. Jeg smilte nervøst mens kjæresten min forklarte at det var min første gang i et fly. Flyverten smilte pent til meg og forsikret meg om at turen kom til å gå bra. Som han sa det: ”Dette er jobben vår. Vi gjør dette hver dag. Vi vil også hjem til familien vår når arbeidsdagen er over. Hadde det vært farlig, hadde vi ikke gjort dette.” Tusen takk! En rolig og fornuftig forklaring. Hele Norwegians kabinpersonale på flygningen var positive og enestående. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si det, men det var ikke en skummel opplevelse å fly. Og jeg gruet meg ikke til å fly hjem igjen. Det skal sies at vi var heldige med flyvningene og slapp tubulens, og andre ting som er ganske ekle hvis man ikke er glad i å fly.

Er du redd for å fly?

Konklusjonen er at det går som regel bra å fly. Det vet vi alle. Det skumle er at ingen kan si at det alltid går bra. Det er det som er skummelt for oss engstelige. Og det hjelper ikke at alle sier at det er større sannsynlighet for å dø i en bilulykke enn i en flyulykke. Det får ikke meg til å tenke: Ja, men da kan vi fly. Nei, jeg tenker heller: Jeg tror jeg skal kjøpe meg en sykkel. Statistikk hjelper svært få med flyskrekk. Jeg vet ikke hva som kan hjelpe deg som har flyskrekk og skal ut å fly. Det er ofte veldig individuelt. Her er allikevel noen forslag som hjalp for meg:

• Snakk med noen som vet mye om fly, og som kan svare på alle spørsmålene du sitter med. Også de som du føler er for dumme til å si høyt.
• Visualiser turen. Hva kan skje og hvordan vil du reagere i ulike situasjoner?
• Reis sammen med noen som du stoler på og som ikke deler din engstelse.
• Hvor mye ønsker du å komme til reisemålet ditt?
• Les tips om flyskrekk på nettet. F.eks. denne
http://www.dinside.no/512578/%C5tte-tips-mot-flyskrekk

-eventyrprinsessa :-)