Fakta om Tyrkia

Mens vi går rundt og gleder oss til ferieturen kan vi jo legge ut noen fakta om Tyrkia.

Fakta om Tyrkia
- Areal: 770.760 km2
- Innbyggertall: 71,3 millioner.
- Hovedstad: Ankara
- Større byer: Istanbul (11,3 mill.) Ankara (4,3 mill). Izmir (3,6 mill).
- Religion: 99% muslimer.
- Styreform: Demokratisk republikk.
- Offisielle språk: Tyrkisk
- Uavhengighet: Fra 1921
- Valuta: Tyrkiske Lira
- Nasjonaldag: 29. oktober
- Visumplikt for nordmenn
- Tyrkia mottok ca 250 000 norske turister i 2008

Klima
Klimaet i Tyrkia varierer mye etter hvor i landet du befinner deg. Det sies at du faktisk kan bevege deg i gjennom de 4 årstider i løpet av en dag. Ved kysten mot Egeerhavet og Middelhavet finner du det typiske middelhavsklimaet med forholdsvis milde vintere og varme solrike sommere. Sommeren strekker seg fra mai til oktober. Det er lite nedbør i denne perioden. Snø om vinteren forekommer sjelden bortsett fra i høyden, men det kommer en god del regn.

I den vestlige delen av Tyrkia, rundt Istanbul, er klimaet noe fuktigere. Det er fortsatt varmt, men det kan regne en del om sommeren. Om vinteren kan det falle snø, men den blir som regel ikke liggende lenge.

I den sørøstlige delen av den tyrkiske middelhavskysten kan det bli svært varmt. Temperaturen om sommeren holder seg nesten alltid over 40 grader celsius. Det kan faktisk bli så varmt som 50 grader celsius på enkelte steder.

Svartehavskysten ligger i den østelige delen, i le av fjellene i Kaukasus. Det kan komme mye regn om sommeren, men det blir sjelden under 4-5 grader celsius ved kysten om vinteren. I fjellet derimot finner man isbreer akkurat som i Norge. Den vestlige delen av Svartehavskysten har også en del snø om vinteren. Til gjengjeld har denne delen av landet et varmere klima om sommeren enn den østlige delen av svartehavskysten.

Innlandet i Tyrkia har et varmt klima om sommeren, mens vinteren er kald og snørik. Høyden gjør at nettene kan være kalde også om sommeren. Skal du på tur i innlandet gjør du derfor lurt i å ta med deg varme klær akkurat som om du skulle ta en fjelltur i den norske fjellheimen.

Kilder:
Wikipedia
Folk og forsvar
LANDSIDER.NO
Alt om tyrkia

-Askeladden

Noen besøkende kan godt dra hjem igjen!

Foto: jernia.no

Nei, jeg snakker ikke om irriterende og brautende turister. Men disse ekle, slimete, brune sneglene som hver vår/sommer innvaderer Norge. Iberiasneglene kom for alvor til landet vårt for et par år siden, og de liker seg tydeligvis her fordi de vil ikke forlate oss. Selv om de har bodd her i noen år velger jeg å anse de for besøkende. Jeg orker ikke tanken på at de har flyttet hit. Uff, nei. Jeg grøsser ved tanken. Det er lite som hjelper på disse ekle, små sakene. Det eneste jeg har funnet er salt. Heller man salt på de så etser det slik at de smelter til brunt slim. Dessverre gjør det litt vondt i meg å helle salt på levende skapninger, men det er jo ingen andre ting som hjelper. De er jo skadedyr. Er de ikke? Ja, vi liker Spania, sol og varme. Men kan noen være så snille å sende disse ekle tingestene av spansk og portugisisk opphav tilbake til der de hører hjemme? Vær så snill? Return to sender!

---

Fakta om Iberiasneglen:
Iberiasneglen, også kalt brunsegle eller mordersnegle, kan bli opptil 15 cm lange. Den liker seg i hager og åkre, og spiser gjerne levende planter og hageavfall. De trives godt i Norge pga. det fuktige klimaet og den skyggefulle faunaen, og er mest aktiv om kvelden da den smyger seg ut fra hjemmestedene sine.

Iberiasnegler legger egg, mellom 20 og 50 om gangen. I tillegg kan de overleve vinteren dersom de finner et sted å gjemme seg fra frosten (f.eks. i komposthauger). Derfor er de vanskelige å bli kvitt. "Iberiasneglen er blitt et så stort problem at Mattilsynet, Bioforsk, Norsk
Gartnerselskap, Hageselskapet og Landbruks- og Matdepartementet har manet til en nasjonal snegledugnad for å bli kvitt problemet" (jernia.no). Det er altså ok å ikke like dem.

Kilde:
http://www.jernia.no/Gode+R%C3%A5d/Hagestell/Skadedyr/Snegler/298256.cms

- Eventyrprinsessa

En reise til kunnskapens Mekka?

På bildet ser du Villa Eika (det gamle huset), og i bakgrunnen Georg Sverdrups hus (UB)

Vel, Blindern og Universitetet i Oslo er vel kanskje ikke kunnskapens Mekka. Det er mange andre steder som inneholder like mye kunnskap. Det Blindern, og ikke minst Georg Sverdrups hus og Universitetsbiblioteket (UB for kjente) har til felles med Mekka, er at det valfartes hit. To ganger i året kommer titusener av studenter hit i håp om å få den siste kunnskapen på plass. Noen har lest jevnt og trutt gjennom hele året, og kan mesteparten av pensum. Andre har enda ikke åpnet boka, og er trofaste følgere av skippertakstradisjonen. Men hit reiser vi for å låne bøker, bruke pc-er, kopiere og lese pensum.

Som å løpe med oksene i Pamplona...
Skal du ha lesesalsplass på UB må du være tidlig ute. Når dørene åpnes klokken 08.00 venter mellom 30-40 studenter utenfor. Idet dørene åpnes stormer de inn i biblioteket i håp om å få akkurat den lesesalsplassen som gjør det lett og morsomt å lese pensum. Plassen der det er litt roligere enn andre steder, eller som ligger rett i nærheten av støttelitteraturen. Ikke alle klarer å være der når biblioteket åpner, men kommer du etter klokka 09.00 kan det bli vanskelig å finne en plass. For studenter er lojale, og er det du som kommer først en dag, holder du av en plass til en eller to venner. Det er ikke lov, men det gjøres. Alle vet det, de fleste gjør det. mange irriteres av det, men de færreste krangler om det.

Et samfunn i samfunnet
Blindern er som et lite samfunn i samfunnet. Her finner du det meste du trenger; butikk, post i butikk, bibliotek, galleri, kaféer, kaffebarer, apotek, bokhandel, pub, karrieresenter, treningsstudio, kapell, frisør, juicebar ... og sikkert mye mer som jeg ikke husker i skrivende stund. For meg var det kjærlighet ved første blikk. Det syder av liv i løpet av semestrene. Har du fri på dagen en helt vanlig hverdag, kan jeg anbefale deg en tur innom Blindern. Ta en kaffekopp i et av husene oppkalt etter kjente, norske akademikere (Eilert Sundt, Kristine Bonnevie, Niels Henrik Abel m.fl.), eller innta et måltid i Frederikke-bygningen. Du kan ta turen ned til Fysikkbygningen og se på Foucaults pendel, ta en tur i galleriet i 2. etg i Georg Sverdrups hus, eller se en av Norges eldste runesteiner ved inngangen til UB. Uansett, kan Blindern vise deg en litt annerledes side av Oslo. God fornøyelse! :-)

For å komme til Blindern, ta t-banelinje 3 (Sognsvann-Mortensrud), 4 (Ringen) eller 5 (Storo-Vestli) og gå av på Blindern t-banestasjon. Du kan også ta trikk og buss.

-Eventyrprinsessa :)

Har du vært i Cesme?

Dersom du som leser denne bloggen har vært i Cesme eller i nærheten, blir vi veldig glade om du legger igjen en liten hilsen i kommentarfeltet og gjerne med tips, råd og erfaringer om stedet og morsomme ting man kan foreta seg der.

-Askeladden

Tyrkia

Jeg må faktisk tenke meg litt om når jeg skal telle opp hvor mange ganger jeg har vært i Tyrkia. Når jeg har fått tenkt meg om har det blitt 4 ganger. Jeg var der første gang da jeg var rundt 10-11 år. Da reiste jeg til et lite sted som heter Foca sammen med moren min, faren min og søsteren min.

Foca er en liten fiskelandsby som ligger på nordvestkysten av Tyrkia og nordvest for Izmir. Foca ble grunnlagt av greske stammer (Aeloene) cirka 800 år før Kristus, og det opprinnelige navnet på byen var Phokaia. Navnet skal ha kommet av det greske og tyrkiske ordet for sel, fordi det fantes masse munkeseler i området. Selene er der fortsatt i dag og for de som vil arrangeres det selsafari. Noen mener også at byen fikk navnet fordi øyene utenfor Foca lignet på seler som duppet i vannet. Jeg husker dette stedet som en utrolig deilig oase der livet gikk sin rolige vante gang og atmosfæren var avslappende og eksotisk. Du kom inn på lokalbefolkningen på en måte jeg aldri siden har opplevet på noe annet reisemål. Du følte deg ikke som turist. Du var en gjest i byen og lokalbefolkningen var nysgjerrige på deg og hvor vi enn gikk ble vi bedt inn i butikkene og stuene til folk på Tyrkisk te og en hyggelig prat.

En av de personene jeg husker best var han jeg kalte Speedy Gonzalez. Dette var en småvokst tyrkisk herremann med bart, ikledd mexicanerhatt som kjørte badetraktoren. Denne traktoren trakk en stor vogn som var utstyrt med seter og som fraktet folk mellom byen og stranden som lå noen kilometer utenfor byen. Vi kunne egentlig tatt en vanlig rutebuss eller dolmus som det kalles der. Jeg derimot, insisterte på å sitte på med Speedy fordi dette var kjempemoro. Den eneste gangen jeg ble tvunget til å ta rutebussen var da Speedy med oss og 50 andre badegjester ombord absolutt skulle ha med 3 svære isblokker på lasset Dette resulterte i at et av dekkene på tilhengeren hans eksploderte pga. tyngden. Dette førte igjen til at felgen flatet helt ut og han var ute av drift i 2 dager. En hard tid for meg :(

En annen ting som gjorde et stort inntrykk på meg var lokalbefolkningens evne til å huske oss. Jeg tror ikke vi utmerket oss eller gjorde noe som ga dem grunn til å huske akkurat oss. Da vi kom tilbake 2 år senere til samme hotell var vi litt spent på om de husket oss om vi fortalte at vi hadde vært der før. Vi rakk ikke å si hei engang før betjeningen kastet seg om halsen på oss og ønsket oss velkommen tilbake med glede og entusiasme. Vel var Foca et lite sted med få utenlandske turister på denne tiden men likevel var dette utrolig hyggelig. Det samme gjaldt den lokale gullsmeden. Han husket oss som om det skulle vært i går. Vi følte virkelig at vi hadde kommet hjem.

Da jeg var der for 3. gang var jeg rundt 20 år. Jeg reiste sammen med moren min. Vi fikk dessverre ikke samme hotellet men gullsmeden husket oss like godt.

4. gang jeg var i Tyrkia var jeg der på enn dagstur i forbindelse med en ukes ferie på den greske øya Lesvos. Øya ligger ca 2 timers båtreise fra den tyrkiske byen Dekili. Her gikk turen videre i buss til Pergarma, og vi fikk sett nærmere på landsbyens ruiner. Her fant vi Lilleasias Akropolis, Athens tempel, det gamle biblioteket, samt det enorme antikke teatret med opp til 40 000 plasser (se bildene nedenfor). Videre fikk vi prøvesmake en rekke tyrkiske retter i en av byens restauranter. Det jeg husker best fra dennne turen var at det var fryktelig varmt.

I sommer går turen til Cesme. Vi vurderte Foca denne gangen også men så ble vi enige om at det er spennende å prøve nye steder også. Det som er helt sikkert er at vi skal på en dagstur til Foca. Det er 12 år siden sist gang jeg var der og det er et must å se hvordan det har gått med stedet i mitt hjerte.

-Askeladden

Kilder:
Aftenposten.no/reise
Apollo

Med Lilleput til Cesme i Tyrkia

Da var turen bestilt til Cesme i Tyrkia, og ivrige fingre har begynte å søke på nettet etter informasjon om denne forførende destinasjonen. Hva venter oss i Cesme?

Cesme ligger 85 kilometer vest for Izmir (se kart nedenfor). Ifølge diverse turistnettsteder kan man herfra ta ferger både til den greske øya Chios, og til Italia. Navnet "Cesme" er tyrkisk og betyr fontene. Noen mener at navnet stammer fra alle vannkildene som finnes i området, andre påstår at navnet skyldes alle ottoman-fontenene i byen. Hm...motstridende informasjon! :-) Men uansett hvorfor byen har fått sitt navn, kan jeg knapt vente til å lære dette stedet bedre å kjenne. Sommerfuglene har allerede begynt å krible i magen selv om det er flere uker til vi skal reise.


Vis større kart

-eventyrprinsessa :)

Kilder:
http://www.allaboutturkey.com/cesme.htm
http://en.wikipedia.org/wiki/%C3%87e%C5%9Fme

Pinse, sol og øyhopping

Denne pinsehelgen har vært helt fantastisk med mye sol, varme, bading, reker, vin og sang. Vel... sangen var det vel ikke jeg som stod for men resten er helt sant.

Fredag ble det en rolig hjemmekveld med restitusjon etter en travel uke på jobb. Lørdag pakket vi sekken og dro til sjøs. Vi tok t-banen ned til byen, handlet inn reker og vin og tok deretter båten ut til Gressholmen. Vi har nemmelig funnet vår egen favorittplass der ute. En fin liten odde med en perfekt kombinasjon av gress, svaberg og enkel tilgang til sjøen hvis man vil hoppe uti og det gjorde jeg. Vannet var iskaldt men fy fabian så deilig det var likevel. Lufta var varm, rekene smakte kjempegodt og hvitvinen var akkurat passe temperert så da kan man vel ikke klage.

Vår meny:

- ca 1,5 kilo reker (vi skulle være der lenge)
- passende mengde med hvitvin.
- 1 loff
- 1,5 liter Cola
- 3 liter vann (lett å bli dehydrert uten)
- 2 flasker solfaktor 10 (sola er sterk og dette er en nødvendighet)


Utpå ettermiddagen begynte det og skye over. Vi bestemte oss for å pakke sammen for å ta en tur på Gressholmen kro. Vi entret døra i det himmelens sluser åpnet seg og lyn og torden fylte himmelen. Det ble ganske fullt etter hvert av søkkvåte øyhoppere som søkte ly for regnet. Vi tok oss en øl og snakket med mange nye bekjente mens vi ventet på at solen på nytt skulle titte frem på himmelen. Det gjorde den etter ca en halv times tid. Vi tok deretter båten inn til byen igjen og spiste middag på Peppes.

En fantastisk dag.

Søndag tok vi igjen turen opp til Nøkkelvann for å spise opp resten av rekene vi ikke hadde fått i oss dagen før. Vi ble også her etter hvert jaget hjem av regnet men det var en veldig hyggelig tur uansett.

-Askeladden